Menneskets bruk av jorda må i første rekke må rette seg mot tre mål: Helse, skjønnhet og varighet. Gjennom dette utsagnet peker forskeren og økonomen E. F. Schumacher på verdier som mennesket i dag har de største behov for. Og han fortsetter: Det ligger mer i jordbruksdrift enn å produsere inntekter og senke kostnadene. Det det gjelder, er hele forholdet mellom mennesket og naturen, hele samfunnets livsstil, helse, lykke og harmoni for mennesket og skjønnheten i det bo- og livsmiljø som omgir det. Holder en alle disse forholdene utenfor vurderingene, holder en også mennesket utenfor.

Både produsentene og forbrukerne av mat kan si seg enige i dette. Problemet er at de rådende markedsordningene ikke gir rom for å prioritere den slags hensyn. Må det egentlig være slik? Tidligere var forholdene annerledes. Folk bodde stort sett på og ved gårdene. Andre produkter ble fremstilt av lokale håndverkere. Var du interessert i en sort brød kunne du drøfte saken med den lokale bakeren. For eksempel kan du ennå i dag gå til en lokal keramiker og bestille et fat eller en vase der du drøfter både utseende, materialkvalitet og pris.

Du kan få det du ønsker når du har kommet til enighet med produsenten om varen og den motsvarende prisen. I prinsippet har vi fremdeles en tilsvarende mulighet. Er vi våkne nok og modige nok til å benytte den? I det moderne næringslivet har vi et midtledd som sørger for befraktning og omsetning av varene. Av rasjonelle hensyn er midtleddet nødvendig. Men dette sperrer for den direkte kontakten mellom forbruker og produsent.

En slik kontakt kan bevisst opprettes på ny. Den kan etableres av mennesker som ut fra et forbrukerstandpunkt tar initiativ til et møte- og beslutningsforum. I møte med forbrukerrepresentantenes egne formuleringer av behov kan både produsentene og omsetterne redegjøre for aktuelle produkter ut fra produksjons- og transportmuligheter og foreliggende begrensninger. Det blir da mulig å drøfte og avtale hvilke forhold som det bør tas hensyn til for å få frem ønsket kvalitet og med produksjonsmetoder som skaper helse, skjønnhet og varighet. Dette innebærer begynnelsen til en ny markedsordning.

Slike beslutningsfora er ikke avhengig av sentrale møtesteder i landet. Dette dreier seg om kommunikasjonssituasjoner der interesserte mennesker som ønsker et samvirke drøfter de problemene som reiser seg ut fra spørsmålet om behovsdekning, noe de ønsker å løse. Verdisamvirket sin koordineringstjeneste vil kunne bistå lokale initiativer med råd for prosessene frem til formålstjenlige avtaler. Omsetningen vil deretter kunne inkluderes i Verdisamvirke sin merkeordning.

Metoden for å oppnå mer omfattende bevissthet består i å stille grunnleggende spørsmål. Hva det gjelder er virksomheten innen hvert enkelt av ledene. Hvordan virker produksjon, distribusjon og forbruk av ulike matvarer:

• På det enkelte menneske?
• På det sosiale fellesskapet?
• På naturen og kulturmiljøet?

På denne bakgrunnen vil enhver vare kunne kvalitetsvurderes i utvidet betydning. Det idealet man søker er høyeste totalkvalitet. Arbeidsmåten er i stand til å skape bevissthet om hele spektret av hensyn i forhold til helse, miljø og rettferdighet som det vil være aktuelt å ta høyde for. Spørsmålet om prisene vil spille en avgjørende rolle. Verken produsentene eller forbrukerne vil gå inn på avtaler uten at partene oppfatter det prisnivået som skal gjelde for produsentleddet som rettferdig. Også omsetningsleddet vil måtte finne seg i at deres fortjenester blir vurdert, og da ut fra et rettferdighetsaspekt. I prinsippet kan forbrukerne stille krav om dette selv om prisene for midtleddet vil måtte variere i henhold til tid, sted og andre omstendigheter.

Avtalene vil ikke beslutte faktisk handel, men fungere som avtalte regelverk. Disse vil danne et beskrevet grunnlag for landbruket sin produksjon og for den grad av foredling som er ønsket. Avtalene vil også gjelde transport og omsetning av varene frem til forbruker. For alle ledd og stadier vil man vurdere hva som er rettferdige priser. Produktets tilblivelse og vei til markedet blir derved klarlagt. Denne arbeidsmåten blir kalt Verdisamvirke.

Varer produserte i samsvar med slike avtaler kan nå merkes med verdisamvirkets eget merke for foreliggende grad av totalkvalitet. Merket vil visuelt fremtre som et helhetlig billede, bestående av to sammenhørende deler. Den ene delen utgjør verdisamvirkets godkjenningsmerke. Dette vil fremtre som et tydelig, karakteristisk og alltid gjenkjennelige bilde. Den andre delen som kan integreres i godkjenningsmerke vil være en kode som viser til en nærmer beskrivelse av den aktuelle avtalen. Koden vil derfor variere i henhold til oppnådd kvalitetsnivå og hva slags gruppe varer det dreier seg om.

Hele merket vil synliggjøre at produktet er fremgått ut fra behovet for å skape og bevare realverdier, livsverdier, og at prisen er vurdert. Merket vil dessuten vise at arbeidet har skjedd innenfor rammen av et kvalitets- sikringssystem. Forbrukeren vil derfor se at det dreier seg om et produkt som er godkjent av en tilsynsvirksomhet med utgangspunkt i forbrukerinteressene.

At forbrukere frivillig vil kunne ta på seg oppgaver innenfor et verdisamvirke kan minne om det som skjer for at musikken kan leve i bygd og by. Folk som har interesse for at barn og ungdom skal kunne få musikkundervisning organiserer det nødvendige arbeidet. Resultatet blir til glede for alle som elsker musikk. Arbeidet gjennom verdisamvirke fører til at alle som ønsker miljøvennlige varer til rettferdige priser kan finne dette i sin butikk. Når en ordning med merket først er etablert kan mindre grupper lett fremme omsetning av små lokale produksjoner gjennom å knytte seg til Verdisamvirke og ta merket i bruk.

Dag Hauffen

dhauffen@online.no