Behovsdekning og bevissthetsutvikling

Ideen Verdisamvirke gjelder ikke kun vedrørende behovsdekning av matvarer. Den gjelder like fullt vedrørende virksomhet for behovsdekning av industrivarer. Og den kan antagelig også anvendes vedrørende behovsdekning for tjenester. Perspektivet nedenfor er landbruk.


Ideen Verdisamvirke markerer et prinsipielt brudd med det rådende frihandels- konkurranse- markedssystemet. Dette markedssystemet kjennetegnes av at midtleddet, formidlerleddet, erverver suverent eierskap til produktet.   Suverent eierskap vil i denne sammenhengen si et uavhengig eierskap, et eierskap som ikke forplikter til hensyntagen ved den videre behandlingen og omsetningen av varen. Denne kan selges, geografisk sett, hvor midtleddet finner det for godt og økonomisk sett til den høyeste mulige pris. 


Produksjon, formidling og forbruk i arbeidsdelingens tidsalder  I en tidligere naturalhusholdnings tid utførte samme person produksjon og forbruk. Transporten begrenset seg til en flytting av de aktuelle produktene innefor det område som på samme tid også var boområde.  I naturalhusholdet ser man at det som skjer i form av produksjon, intern transport og forbruk er en sammenhengende prosess. Sammenhengen viser seg når man følger med på et enkelt produkt sitt livsløp. Prosessen starter med produktets tilblivelse og ender med dets forgåen gjennom forbruket.  Denne sammenhengen består like fullt i arbeidsdelingens tidsalder. Forskjellen er at den samlede virksomheten, det som i naturalhusholdet blir utført av en person, det blir i den arbeidsdelte organiseringen oppdelt i tre ledd der ulike mennesker er virksomme i henholdsvis hvert av leddene. 


Det som skjer har en fysisk sansbar side. Naturen, bearbeiding av stoffet gjennom arbeidet, dets forvandling til det som blir vare, varen under transportprosessen og produktets forgåen gjennom forbruket, alt dette kan gjennom alle ledd iakttas ved sansning. Denne siden av saken betegner jeg som næringsprosessen. 

Til næringsprosessen må det knyttes en prosess nummer to. Det er den økonomiske prosessen. I utgangspunktet er det produsenten som eier produktet. Før forbrukeren kan ta dette i bruk må det komme i hans/hennes eie. Det må skje et skifte av eierrettighetene. Dette kunne skjedd ved at produktet ble skjenket fra hånd til hånd, eller ved at det ble røvet, det vil si tatt med makt fra hånd til hånd. Slik skjer det ikke. I dag finner eierskifte sted gjennom bytteprosesser, gjennom utveksling av verdier.

For å løse oppgaven med behovsdekning må vi mennesker nå forholde oss til to arter av verdier, realverdien av produktet og bytteverdien av det samme. Dette vil si den økonomiske verdien. En vares realverdi danner normalt utgangspunktet og grunnlaget for varens bytteverdi, dens økonomiske verdi.

Hva beror det på at ett og det samme objektet fra en side sett kan oppfattes som en realverdi, og fra en annen side sett kan oppfattes som en økonomisk verdi? Dette beror på hva slags interesse den iakttagende personen knytter til objektet. Oppfatningen av at et objekt har realverdi oppstår ut fra forestillingen om og forventningen om den behovsdekkende funksjonen objektet kan ha. Oppfatningen av at noe har økonomisk verdi oppstår derimot i kraft av tanken på - ikke at objektet i første hånd skal brukes, - men at det kan bli byttet bort mot noe annet, omsettes. 


For at næringsprosessen skal fungere må produktet nå føres inn i den økonomiske prosessen. Det må selges og kjøpes. Derved blir det vare. Varen må eiendomsmessig rekkes fra hånd til hånd gjennom at den byttes videre fra hånd til hånd. Dette er et system der verdier utveksles. I og for seg er eierskifte ikke direkte fysisk sansbart. Varen kan ligge på et lager å bytte eier flere ganger uten at det ytre sett skjer noe med varen. Det økonomiske livet består i at verdier utveksles. Skjer det ingen verdiutveksling har vi ingen ytringer av det økonomiske livet.

Felles kan prosessene betegnes som den næringsøkonomiske prosessen. Ethvert produkt som inngår i den næringsøkonomiske prosessen kan følges i sitt livsløp. Vi kan følge produktets tilblivelse i det første leddet og vandring til det andre og til det tredje leddet der det forgår. Menneskene innenfor de tre leddene rekker praktisk talt produktet fra den enes hånd til den nestes. Bytteverdiene rekkes den motsatte veien.  Virksomheten innen det enkelte av de tre leddene kunne ikke opprettholdes dersom ikke de andre to utfører sin del av den samlede prosessen.  Vår tids problem er mangelen på en tilstrekkelig omfattende bevissthet. Det vil si en bevissthet som er i stand til å fatte alle konsekvensene, fatte det som bevirkes gjennom det som utføres.


En produksjon vil alltid måtte ta utgangspunkt i naturen slik denne er på det tidspunktet hvor arbeidet begynner. Det arbeid som ytes fører til varens tilblivelse. Som neste   trinn formidles varen gjennom befraktning og omsetning inn i forbrukerens hender. De handlingene som måtte utføres har imidlertid flere virkninger. Det skjer ikke bare dette at varen oppstår og at den formidles til forbrukerens hender og eie. Gjennom prosessen bevirkes på samme tid at naturen endres, og derved miljøet. Ofte er dette uønskede virkninger. For det andre skjer det alltid noe mellommenneskelig i den økonomiske prosessen, noe som kan vurderes ut fra et rettferdighetsperspektiv. 

Utfordringen er at den økonomiske prosessen, gjennom den verdiutvekslingen som skjer, og som ideelt sett burde avspeile alle de reelle verdiforholdene som endres, ikke uten videre kan forholde seg til alt dette. Den kan ikke forholde seg til annet enn det blott og bare produktet selv, slik dette på produksjonsstedet går inn, og på slutten av sin ferd når forbrukeren tar hånd om den, går ut av distribusjonsprosessen. De øvrige virkningene, virkningene på naturmiljøet og virkningene på det sosiale planet, på rettferdighetsforholdene, faller utenfor det som den økonomiske prosessen ut fra sin natur kan befatte seg med.

 

I dette ser vi inn i et sakskompleks, et årsakskompleks av den aller største betydning. I dette ligger det årsaker som i sin følgeriktighet fører rett inn i miljøproblematikken og rett inn i rettferdighetsproblematikken. I de uønskede virkningene som oppstår kan vi se symptomene på samfunnsorganismens sykdom.


Hva gjør vi med dette? Årtiers erfaringer burde ha lært oss at det er forgjeves i å søke videre etter løsninger på den partipolitiske arenaen. Etter årtiers mas om utforming av partiprogrammer og skryt av hva man har fått ned på papiret er situasjonen på mange områder like uløst, ja mer kritisk enn tidligere.  Dertil kommer også at kapitalmidlene bak produksjonsinitiativene stadig blir større.


I vår tid bør en ny erkjennelse gå opp for oss. Denne er at en virkelig helbredelse ikke lar seg oppnå uten at vi søker løsningen på det feltet og ut fra det feltet hvor problemet oppstår. Det er på den arenaen hvor hele virksomheten for å dekke behovet for varer selv skjer. Hvordan kan vi innenfor selve den næringsøkonomiske prosessen, som vi selv deltar i, opparbeide en slik art og grad av innsikt at resultat av den totale virksomheten som vi velger å utføre får de virkningene vi egentlig ønsker oss? Slik vi i dag samhandler får vi virkninger som  truer oss alle på livet.


Første trinn mot en løsning må altså bestå i utvikling av en mer omfattende bevissthet. Samarbeidsformen verdisamvirke vil naturnødvendig føre til en økt og ønsket bevissthet. I bakgrunnen står spørsmålene om hvordan produksjon, distribusjon og forbruk virker, dette sett i forhold til det enkelte menneske, i forhold til naturomverden og i forhold til et spørsmål om rettferdighet. Kunstgrepet er å føre mennesker sammen på en slik måte at den nødvendige kommunikasjonen vil oppstå. 


Den vesentligste mulighet til oppmerksom bevissthet inntrer når møtekonstellasjonen innebærer at forbrukerstandpunktet stilles overfor produsent- og transportørstandpunktet og spør etter berettigelsen av de fordrede prisene. Ut fra forbrukerstandpunktet vil man spørre hva produsent og distributør utfører og hva man har mulighet til å gjøre i forhold til det som forlanges. Og vi får produsent- og distributørstandpunktets klargjøring om nødvendige priser i forhold til arbeidsinnsats under hensyntagen til et inntakt naturmiljø og sosialt miljø. Da oppstår det en art av kommunikasjon som kan bringe alle de vesentligste forholdene opp til bevissthetens overflate De medvirkende blir oppmerksomme på sammenhengene i de forholdene de innvirker i.      

Vis eller legg inn kommentarer

Dag Hauffen - dhauffen@online.no