Behovsdekning og rettferdighet

Overgangen fra bevissthetsspørsmålet vedrørende behovsdekning til bevissthetsproblematikken vedrørende rettferdighetsforhold

Innenfor et fritt samfunn må menneskers forpliktelser og rettigheter alltid ses i sammenheng med hverandre. De virksomme i næringsprosessen vedrørende enhver vare må ansees som og de facto anerkjennes som myndige.


At de anerkjennes som myndige innebærer at det de gjør som medvirkende i kraft av produsentrollen, formidlerrollen og forbrukerrollen, det blir i utgangspunktet deres egen sak, noe som prinsipielt ingen, heller ikke noen politisk myndighet har noen legitim rett til å inngripe i.


I følge en anerkjennelse av enkeltmenneskets myndighet vil dette mellom annet si at statsmaktens mattilsyn ikke ut fra eget initiativ har noen legitimitet til å gripe inn i det som skjer. Mattilsynet kan først komme i inngrep dersom det blir spurt av noen innenfor den ansvarsbærende grupperingen. I så fall kan et mattilsyn komme inn som rådgivende, fag/sakkyndig instans.


Ut fra anerkjennelse av den myndigheten ethvert menneske i et fritt samfunn må tilkjennes må dette være slik så lenge det disse menneskene foretar seg, ikke skjer til skade for noen andre som befinner seg utenfor den aktuelle grupperingen. Hva de gjør innenfor grupperingen utfører de i henhold til frie avtaler, avtaler som de i et fritt samfunn må ha rett til å inngå med hverandre


Først dersom noen utenfor en slik gruppering får den oppfatningen at skade har eller vil oppstå har vi en endret situasjon. Man må forstå dette slik at dersom utenforstående skulle oppfatte en næringsøkonomisk prosess som skadelig i sine virkninger, det være seg på miljø eller rettferdighetsforhold, vil fokuset forandre seg fra å være et næringsøkonomisk spørsmål til å bli et spørsmål som gjelder mellommenneskelige forhold. Dette vil si rettferdighetsforhold som i samfunnet må reguleres som rettsforhold. Først denne spørsmålsstillingen fordrer en inngripen fra det rettslige området.


Den berettigede fordringen om at frie mennesker må ta ansvar for sine handlinger må resultere i en rettsordning som kan beskytte en eventuelt skadelidende tredjepart. Dette må innebære muligheten for at den som føler seg skadelidende av andres handlinger kan kreve begrunnelser for berettigelsen av de handlingene som forårsaker skadene. Dersom slike begrunnelser ikke kan gis må handlingen forbys.


En berettigelse kan ikke anerkjennes ut fra andre kriterier enn at de verdiene som skapes til dekningen av uttalte behov er større enn verdien av det tapet som oppstår gjennom de endrede forhold innen naturmiljø og forhold på det sosiale feltet.


Skal en slik inngripen føre til noe fruktbart må imidlertid samfunnets rettsordninger utvikles. Den etterspurte rettsprosessen må gjøre det mulig at de verdiene som gjør seg gjeldende hos de som på begge sider faktisk er berørt og som står i en interessemotsetning, kan holdes opp mot hverandre. Dette er ikke en partipolitisk sak. Det er de som føler seg berørt i sak sin sak. De vet hvorfor de føler seg berørt og kan begrunne dette. Verken politiske eller rettslige ordninger, slik disse fungerer i dag, er i stand til å skape gode nok rammer for slike prosesser.


Vi behøver å utvikle en lovgivning som sikrer rettighet for at vi som enkeltmennesker og grupperinger kan ivareta slike forhold som vi opplever som vesentlige for kunne opprettholde eget og andres gode liv og helse. Dette vil kunne skje gjennom egnede rettsprosesser. Dette vil ikke ligne på det man styrer med i Amerika. Konfrontasjonen vil i hovedsak dreie seg om miljøødeleggelse og sosiale ødeleggelser forårsaket av uvettig forbruk, resurssløsing og av grådighet. Dette må vurderes opp mot behovet for å holde det fruktbare miljøet i natur og sosiale sammenhenger intakt. Her vil verdioppfatning kunne holdes opp mot verdioppfatning. En riktig ført rettferdighetssøkende prosess vil  bringe klarhet i disse forholdene.


Vi behøver da som sagt et rettssystem som på en fruktbar måte er i stand til å håndtere denne slags verdiproblematikk. Basis for dette må skje gjennom lovgivning. Jeg kan gi en nærmere detaljert prinsipputredning om denne rettslige problematikken. På dette sted fører spørsmålsstillingene imidlertid ut over det som angår organiseringen av virksomhet for behovsdekning. Derfor må notater til utredning av rettsproblematikken få sin plass et annet sted.

Vis eller legg inn kommentarer

Dag Hauffen - dhauffen@online.no