Ideen verdisamvirke

Menneskers behov for materielle verdier dekkes i hovedsak gjennom landbruk og industri. Behovsdekningen skjer på rasjonell måte i en arbeids- og rollefordeling der mennesker gjør innsats i enten produksjonsleddet, i fordelings- og handelsleddet eller som betalende forbrukere.

Innenfor dagens markedsordning arbeider omsetningsleddet uten bindende avtaler i forhold til hva som tjener forbrukernes beste. I den grad de enkelte bedriftsenhetene tar hensyn til forbrukernes behov er dette stort sett motivert ut fra egeninteressen for fortjeneste. Omsetningsleddet spiller uansett allikevel en uunnværlig rolle i formidlingen mellom produksjon og forbruk. Men som herskere over formidlingsprosessen der betalingsmidlene har avgjørende betydning får midtleddets egenmektige stilling katastrofale følger.

Verdisamvirke vil endre denne situasjonen gjennom å skape avtaleforhold mellom de som har behov for materielle verdier og de som vil produsere, befrakte- og omsette disse. Gjennom å velge representanter til forhandlingsgrupper kan folk som ivaretar forbrukerinteressene møte representanter for bedriftene både i landbruk og i industri. Da kan spørsmål om kvaliteter, miljøhensyn og rettferdige priser tas opp til drøfting og beslutning.

For de produksjons- og omsetningsbedriftene som er villige til å inngå samarbeid vil virksomheten deres da måtte skje i samsvar med felles besluttede regelverk. Den fordelen de oppnår ligger i at så vel produsent- som omsetningsbedriftene kan tilby varer med verdisamvirkets kvalitetsmerke. Til tross for høyere pris vil disse produktene hevde seg i konkurransen ved at de blir mer attraktive enn andre varer. Derved vil den økonomiske prosessen med sin representant, omsetningsleddet, få den plass det ut fra sin natur egentlig må ha, som tjener, som hjelpemiddel for samarbeidende mennesker i arbeidsdelingens tidsalder.

 

Retningsgivende for arbeidsmåten.

Samarbeid gjennom verdisamvirke må ha et formål og en beskrevet arbeidsmåte. Forslaget nedenfor er tilpasset landbruksproduksjon. For industriproduksjon må det formuleres annerledes. Landbrukere som går inn for et verdisamvirke med forbrukerne vil få råd til å anvende driftsmåter som kan føre til helse, skjønnhet og varighet. Verdisamvirke vil slik stimulere til at bruken av jord skaper et mangfold av liv både på gårdene og i den omliggende naturen. Da kan det oppstå en jordbrukskultur der alt levende som hører med, også mennesket selv, kan trives og utvikles.

Verdisamvirke vil øke forståelsen for verdien av lokal produksjon og forsyning. I samsvar med dette vil verdisamvirke arbeide for at landbruket kan prioritere tre vesentlige oppgaver:

  • å frembringe de matvarer og andre materialer som trengs for de som bor i området.
  • å gjøre bo og livsmiljøet mer menneskelig og edlere,
  • å holde menneskene i kontakt med levende natur. 

Med basis i formålet vil deltagere som representerer forbrukerstandpunktet, produsentstandpunktet og distribusjon/forhandlerstandpunktet danne et felles forum. Gjennom drøftinger vil partene fra hver sine sider kunne bidra til en økt bevissthet. Temaet er behov og konsekvensene av ulike måter å utføre produksjon og distribusjon på.

 

Kvaliteter og priser

Målsettingen er å inngå avtaler om kvaliteter og priser på produkter kan merkes. Flertallsbeslutninger anvendes ikke. De som ikke ønsker å stå bak avtaler om regler som skal gjelde for et produkt forpliktes ikke. Metoden for å oppnå mer omfattende bevissthet består i å stille grunnleggende spørsmål. Disse gjelder virksomheten innen hvert enkelt av leddene. Hvordan virker produksjon, distribusjon og forbruk av ulike matvarer:

  1. på det enkelte menneske?
  2. på det sosiale fellesskapet?
  3. på natur og kulturmiljøet?

På denne bakgrunnen vil enhver vare kunne kvalitetsvurderes i utvidet betydning. Det idealet man søker er høyeste totalkvalitet. Arbeidsmåten vil skape bevissthet om hele spektret av hensyn i forhold til spørsmål om helse, miljø og rettferdighet som det er aktuelt å ta høyde for.

Det tilhørende spørsmålet gjelder prisene. Hvilke krav kan man stille til landbruksproduksjon, foredling, befraktning og omsetning i forhold til hvilke priser? Ønsket om å virkeliggjøre høyest mulig totalkvalitet må vurderes i forhold til spørsmålet om hva som til enhver tid er praktisk og økonomisk gjennomførbart.

De praktiske forutsetningene vil være ulike fra sted til sted. Til å begynne med vil derfor nivået av det som kan oppnås sett i forhold til det ideelle, bli ulikt. En beskrivelse av krav som kan imøtekommes vil da fremstå som ett av flere mulige kvalitetstrinn. Dette fastlegges i form av avtaler mellom de som de medvirkende representer innen hvert av de aktuelle leddene.

Avtalene vil ikke beslutte faktisk handel, men fungere som avtalte regelverk. Disse vil danne et beskrevet grunnlag for landbruket sin produksjon og for den grad av foredling som er ønsket. Avtalene vil også gjelde transport og omsetning av varene frem til forbruker. Produktenes tilblivelse og vei til markedet blir derved klarlagt.
Merking
Varer produserte i samsvar med slike avtaler kan merkes med verdisamvirkets eget merke. Dette vil visuelt fremtre som et helhetlig billede, bestående av to sammenhørende deler. Den ene delen utgjør verdisamvirkets godkjenningsmerke. Dette vil fremtre som et tydelig, karakteristisk og alltid gjenkjennelige bilde. Den andre delen som integreres i godkjenningsmerke vil være en kode som viser til en nærmer beskrivelse av den aktuelle avtalen. Koden vil derfor variere i henhold til hva slags gruppe varer det dreier seg om.

Hele merket vil synliggjøre at produktet er fremgått ut fra behovet for å skape og bevare realverdier, livsverdier, og at prisen er vurdert. Merket vil dessuten vise at arbeidet har skjedd innenfor rammen av et kvalitets- sikringssystem. Forbrukerne vil derfor se at dette dreier seg om produkter som er godkjente av en tilsynsvirksomhet med utgangspunkt i forbrukerinteressene.

Omsetning

Varer med verdisamvirkets merke vil av den grunn hevde seg i markedet, ikke på grunnlag av lavpris, men på grunnlag av attraktivitet. Ingen ordning vil virke sikrere og mer tillitvekkende enn produksjon godkjent av Verdisamvirke. Verdisamvirkets merke vil føre til at stadig flere forbrukere vil foretrekke varer fra norsk landbruk fremfor utenlandske varer.

Virkeliggjøring

Ideen Verdisamvirke virkeliggjøres i det øyeblikk forbrukere som ønsker en bestemt vare inngår en avtale med en produsent og et omsetningsledd. Her kommer det i første omgang ikke an på det kvantitative omfanget av det som gjøres. Verdisamvirke begynner med at en forbrukergruppering og en produsent eller produsentgruppering og en omsetningsvirksomhet realiserer et avtaleforhold vedrørende en vare seg i mellom. Gjennom avtaleforholdet dannes det et verdisamvirkeorgan.

Avtaler som først har blitt utviklet vil i det videre kunne anvendes av andre parallelle grupper med de tilpassninger som vil være ønskverdige. Verdisamvirke vil etter hvert kunne bestå av et mangfold av slike organer. Gjennom å opprette en egnet overbygning vil disse koordinere sine virksomheter med hverandre. Et sentralt koordinerende Verdisamvirke vil kunne forvalte avtalene på en slik måte at det hjelper i gang nye parallelle initiativer. Det koordinerende organet vil også være den instansen som overvåker og garanterer kvalitetssikringen og ivaretar merkerettighetene.

 

Organisering

I samarbeidsforumet Verdisamvirke vil organiseringen ikke skje etter et tradisjonelt mønster. Man vil ikke organisere slik at de som tar opp forhandlinger med hverandre er forhånddefinerte som a) produsenter, b) distributør/omsettere, c) forbrukere. Dette ville føre til en statisk rolle og gruppefordeling, noe som ikke gjenspeiler virkeligheten. Virkeligheten viser at alle mennesker innehar en forbrukerrolle. Dette gjelder uansett fra hvilket ledd i verdikjeden den enkelte ellers anser seg å tilhøre. En bærende motivasjon for å medvirke i Verdisamvirket, kan ikke bestå i annet enn et ønske om å finne tilfredsstillende løsninger på spørsmål vedrørende dekning av behov.

I drøftingene vil man ta opp spørsmål om produkter som mennesker innen fellesskapet etterspør, det ene produktet etter det andre. Konstellasjonen produsent, distributør/omsetter og forbruker vil på denne måten først oppstå i tilknytning til den konkrete vare. Først i tilknytning til de konkrete drøftingene vedrørende et fokusert produkt, vil rollene som produsent og distributør/ omsetter kunne representeres. I forhold til alle andre produkter vil denne eller disse personene igjen inneha forbrukerrollen. Ordningen vil således innebære en dynamisk rollefordeling. Effekten av organisasjonsmåten vil bli at forbrukerstandpunktet med sin interesse for realverdier får maksimal mulighet til å gjøre gjeldende.

 

Fagkompetanse, konkurranse og myndighet

Ordningen vil bevirke økt mulighet for at de som utgjør representantene for Verdisamvirke alltid vil kunne ha medlemmer som innehar fagkompetanse i forhold til de spørsmålene som stilles. Konstellasjonen vil bringe klarhet om hva slags produkter som kan fremstilles og befraktes, på hvilken måte og til hvilke priser. Den positive siden av konkurranseaspektet vil gjøre seg gjeldende ved de ideene som gir de beste og billigste problemløsningene vil vinne frem.

Når det ut fra forbrukerstandpunktet er klarlagt hvordan produksjon og distribusjon/omsetning av produktene skal skje og til hvilke førstehånds priser kan produsenter og distributører inngå avtaler om bruken av merket. Gjennom forbrukersidens eierskap til merket blir den myndiggjort. Gjennom sine representanter blir forbrukersiden en myndig medvirkende aktør i den næringsøkonomiske prosessen. Og den får et juridisk holdepunkt ved at de varene som skal føres gjennom distribusjons- og omsetningsleddet, er merket med verdisamvirkets eget kvalitetsmerke. Dette merke opprettes og eies av verdisamvirket selv. Derved vil forbrukerne ha oppnådd eierskapsmyndighet til selve produktet allerede fra det øyeblikk av hvor produktet i form av en vare forlater produsenten for å gå inn i distribusjons- og omsetningsprosessen. Forbrukersiden vil på dette grunnlag kunne stille kravi i forhold til midtleddets måte å håndtere produktene på.

En organisering etter verdisamvirkets modell vil i større grad gjøre det mulig å lede den næringsøkonomiske prosessen ut fra felles fornuft. Arbeidsmetoden har på en naturlig måte potensial til etter hvert å sette hele det norske landbruket i bevegelse i en ønsket retning. Dette behøver ikke å føre til store problemer for de enkelte medvirkende. Det vil langt på vei bli mulig å ivareta nødvendige hensyn til natur, miljø og sosiale forhold. Landbruket og midtleddet vil i praksis være i stand til å frembringe og ivareta den slags verdier som fellesskapet ønsker. En bevissthet om og avtaler om dette vil oppstå som en effekt av organisasjonsmåten. Denne bevirker at partene kommer i et fruktbart forhold til hverandre.

Det å anslå det riktige vederlaget for arbeidet blir noe de involverte gjør i fellesskap. På grunnlag av avtaler vil de økonomiske verdiene da kunne tjene som midler, til forskjell fra slik de virker i dag, som mål i seg selv. Den økonomiske prosessen med sin representant, omsetningsleddet vil slik få den plass det ut fra sin natur egentlig må ha, som tjener, som hjelpemiddel for samarbeidende mennesker i arbeidsdelingens tidsalder.

Vis eller legg inn kommentarer

Vis eller legg inn kommentarer

Dag Hauffen - dhauffen@online.no