Sykdom hos det økonomiske livet

Det medfødte anlegget til sykdom i det økonomiske livet

I kjølvannet av den økonomiske krisen hører vi ofte at «venstresiden tilbyr ikke noe svar». Et svar kan kun finnes dersom vi gjennomskuer de ulike leddene i den økonomiske prosessen. Hva er grunnen til at det økonomiske livet, en prosess som skal føre til behovsdekning, kan medføre så mye skade?

Økonomisk liv skapes gjennom beslutninger og samhandlinger. Prosessen har tre ledd; produksjon, handel/fordeling og forbruk. I seg selv har det økonomiske livet ingen verdi. Det er kun meningsfullt i den grad det tilfredsstiller vesentlige behov.

Den næringsøkonomiske prosessen bygger på avtaleforhold. En forbedring kan skje ved at forbrukersiden danner representative organer. Disse kan inngå avtaler med produsent- og omsetningsleddet om verdiforhold som varekvalitet, miljø- og rettferdighetshensyn og der førstehåndspris til produsent utgjør en del av avtalen. Avtalene sier hva som produseres, hvordan det produseres og hvordan produktene distribueres og omsettes. Slik oppstår et videreutviklet samvirke over tre ledd basert på frie avtaler om verdiene. Gjennom et slikt verdisamvirke kan forbrukernes interesser for de reale verdiene, for omverden og for rettferdighet ivaretas.

Akter vi på hvordan mye av dagens produksjon, distribusjon og omsetning virker på biosfæren, eller på rettferdighetsforhold mellom mennesker, ser vi en økonomisk virksomhet som gir den enkelte minimal mulighet til å forhindre negative forhold skapt gjennom andres handlinger. ”Det er pengene som rår”, sies det. Men penger er kun et betalingsmiddel, det er interessen for betalingsmidlet som rår. Hvor i prosessen utøver betalingsmidlet en skadelig innflytelse?

Forholdet mellom produksjon-, distribusjon-, omsetning- og forbruksprosesser. 
Slik det økonomiske livet skapes gjennom mennesker som samhandler kan vi analysere prosessen ledd for ledd. Gjennom fysiske aktiviteter omdanner mennesker ressurser som innsatsfaktorer til behovsdekkende objekt. Dette er produksjonen og første ledd. I annet ledd fordeles produktene gjennom transport. I det tredje skjer behovsdekningen ved at produktene forbrukes. Vi kan betegne dette som en næringsprosess. Det er den ene siden av saken.

Den andre siden er at næringsprosessen skaper forutsetning for det økonomiske livet, uten at den utgjør det egentlige økonomiske livet. Det økonomiske livet dreier seg om eierforhold og utveksling av verdier og ytrer seg i bytteprosesser. Uten bytteprosesser, er det intet økonomisk liv. Når et objekt vurderes som bytteverdi opp mot et annet objekt og verdiene utveksles gjennom bytteavtalen, er dette en økonomisk prosess. Den skjer i et område som dreier seg om verdier, avtaler og rettighetsspørsmål. Den tilhører et felt vi kaller rettsliv.

I en økonomisk virksomhet har vi derfor to totalt ulike prosesser, en næringsprosess og en økonomisk prosess. De virker i og med hverandre, og jeg betegner den som en næringsøkonomisk prosess. Næringsprosessen er en forutsetning for den økonomiske prosessen. Men omvendt er den økonomiske prosessen ikke en prinsipiell nødvendig forutsetning for næringsprosessen. Eierskifte kan også finne sted gjennom at mennesker skjenker hverandre sitt arbeid, ved at man gir hverandre de produserte objektene som gaver.

Dersom vi betrakter et enkelt produkts livsløp fra produksjon til forbruk, ser vi de fire leddene produksjon, handel, fordeling og forbruk. Men egentlig består prosessen kun av tre ledd. Handel og fordeling dreier seg begge om formidling, men på to ulike nivå. Formidling skjer på det materielle planet ved at produktene fraktes fra produksjonssted til forbruker. Formidling skjer på det rettslige planet gjennom omsetning hvor det dreier seg om å utveksle verdier. Gjennom innsikt i den næringsøkonomiske prosessens dobbeltnatur blir det lettere å se hvor betalingsmidlene kan få skadelige konsekvenser.

Før vi går videre må vi formulere en generell beskrivelse av beveggrunnen for menneskets bevisste handlinger. Beveggrunnen ligger alltid i forhold som personen ser for seg; det handlingen kan virkeliggjøre og som personen mener har større verdi enn om handlingen ikke finner sted.

Realverdi versus økonomisk verdi

For å mestre behovsdekningen har arbeidsdeling med utveksling av verdier blitt nødvendig. Derved forholder mennesket seg til to ulike sett av verdier. Disse er enten reale eller økonomiske. Hva er forskjellen? Tenk deg at du er sulten. Da er brød en real verdi som kan tilfredsstille ditt behov. Har du flere brød kan du vurderer hva du skal forlange i bytte, selge det overskytende. Da forholder du deg til bytteverdien, den økonomiske verdien av brødet.

Hvordan kan samme objekt både oppfattes som en realverdi og en økonomisk verdi? Det beror på hva slags interesse personen knytter til objektet. Oppfatningen av et objekts realverdi oppstår ut fra forventningen om objektets behovsdekkende funksjon. Oppfatningen av økonomisk verdi bestemmes av at det kan omsettes.
Slik ser vi at aktørens rolle; enten som forbruker, handlende eller produsent, bestemmer hva slags verdi som blir den interessante. For forbrukeren er realverdien det sentrale. For omsetter vil derimot interessen for økonomisk verdi, profitten være avgjørende. Produsenten vil fokusere begge deler.

Posisjonen som formidler gir mulighet for innkjøp og videresalg som ikke tjener næringsprosessens egentlige hensikt: Å dekke behov. Man kan la hensynet til bedriften og egen fortjeneste bli et mål i seg selv. Produksjon og forbruk blir da kun midler til fortjeneste Man kan med overlegg kjøpe inn dårlige varer som kan selges billig og som det snart kan selges flere av fordi de ikke er holdbare.

Dette er situasjonen i det såkalt frie konkurransemarkedet. Det egentlige målet for næringsprosessen har gått tapt. Erverv av betalingsmidler har blitt et mål i seg selv. Tilfredsstillelsen av behov blir i stedet et middel for fortjeneste. Verdiskaping blir en økonomisk virksomhet som skal generere et overskudd av betalingsmidler. Dette er det økonomiske livets disposisjon for sykdom. Og denne sykdommen, som nå herjer praktisk talt hele menneskeheten vil ikke kunne heles gjennom politiske grep. Den kan kun heles gjennom grep som tas på det økonomiske livs eget område. Dette gjør det nødvendig å praktisere en ny markedsordning, en ny organisering av det økonomiske livet. Her må skrittet tas fra samhandling innenfor en konkurransesituasjon til en videreutvikling av samvirkeideen til et verdisamvirke med fritt avtalte koordineringer mellom alle tre leddenes virksomhet. Da skapes det et assosiativt økonomisk liv med fordeler for alle.

Vis eller legg inn kommentarer

Dag Hauffen - dhauffen@online.no